Billedfortellingens kunstart -Winsor McCay
Premiereepisoden av Little Nemo in Slumberland i New York Herald, 15.Oktober 1905
collection Robert Lesser (s.81 Winsor McCay, His Life and Art Canemaker 1987)
Innhold:
s.1: Innledning
s.2: Billedfortellingens bakgrunn
s.3: Amerika ved århundreskiftet
s.4: Avisenes innflytelse på utformingen av tegneseriekunsten
s.5: Store serietegnere
s.6: Winsor McCay
s.7: Konklusjon
Innledning:
Er tegneseriekunst en “skjønn” kunstart, på linje med malerkunst og litteratur? Hvem bestemmer hva som er kunst, og hvorfor?
“Skjønn” kunst innebærer at kunstneren uttrykker sin kreativitet i kunstverk som involverer publikums estetiske sanser. Hvis kunstnerens uttrykk blir brukt på en alminnelig eller praktisk måte, vil den kunne bli sett på som håndtverk istedet for kunst. Hvis kunstnerens verk blir brukt i masseproduksjon for å tjene penger, vil den kunne bli vurdert som “kommersiell” kunst istedet for “skjønn” kunst.
Tegneserien oppfyller ved første blikk alle kriterier for kommersiell kunst. Den ble laget for et massemarked gjennom det tyvende århundret. Men kan den også fylle kriteriene for “skjønn” når den ikke lenger er i markedet?
For å belyse spørsmålet, vil jeg først og fremst bruke Kants Kritikk av dømmekraften og Bourdieus The Production of Belief. Jeg syntes også det var nødvendig å sette meg inn i hvordan samfunnet i Amerika så ut omkring 1900, og billedfortellingens historie. Det ville gi meg en pekepinn på hvilke begrensninger og ressurser de første tegneserieskaperne hadde, og se tegneseriemediet og dets publikum i lys av samtidens ideer.
Bourdieu skriver: “The field of the present is just another name for the field of struggles” (The Production of Belief Bourdieu 1993) I stridens hete reflekterer vi ikke. Det er først etterpå vi kan få overblikk og analysere kvaliteter ved hendelsene.
Trykkekunsten var i begynnelsen regnet som en kunst, og ble i årevis kalt “den svarte kunsten” i Tyskland, med henspill på trykkerne som var flekket av trykksverte. Blant andre Denis Diderot og Jean le Rond d´Alembert satte opp intrikate oversikter der de systematiserte kunstartene i såkalte “kunnskapstavler” og prøvde å skille ut hva som som egentlig var kunst, og ikke. (s.79-88 Shiner 2001) Kant skriver: “For å avgjøre om noe er skjønt, bruker vi ikke forstanden, men innbildningskraften.” (Kritikk av dømmekraften Kant 1790)
Idéer får felles virkelighet når de deles med andre. Ideer kan spre seg med stor hastighet når mennesker ser nytte og glede ved dem, som ved oppfinnelsen av trykkekunsten. Trykkpressens oppfinnelse åpnet for et vell av litterær kunst, som skapte levebrød for nye forfattere og økte kunnskapsnivået til folk generelt. Elizabeth Eisenstein identifiserer to langvarige effekter av oppfinnelsen av trykkpressen. Hun mener at trykkekunsten skapte en opprettholdelse av og allmen referanse til kunnskap så vel som at den åpnet for sammenligning mellom uforenlige synspunkt. (Eisenstein i A Social History of the Media: From Gutenberg to the Internet Briggs & Burke 2002)
I det tyvende århundret begynte bilder å bli allemannseie. Det har eskalert med den digitale tidsalderen, med tilgang på en uendelig mengde visuelt materiale på nett. Man kan for eksempel se Winsor McCays animasjoner på Utube, og oppleve et glimt av den fasinerende tiden han levde i - da tegneserie og animasjon var i begynnelsen av sin utvikling.